Forestillinger
Labyrint
Labyrinten som åsted, tilstand, erkjennelsesprosess og bilde av verden danner utgangspunktet for Karawanes nye prosjekt: En poetisk, musikalsk odyssé gjennom et mørklagt landskap der unntakstilstanden er opphøyd til å bli den nye normalen.
Karawane ble dannet av Anette Röde Hagnell og Chris Erichsen våren 2019. Det vokste ut av et musikalsk samarbeid som har fått et stadig mer visuelt uttrykk og et scenisk samarbeid som har fått et stadig mer musikalsk uttrykk.
Karawane er i sin natur et nomadisk prosjekt som inngår nye allianser ved hvert stoppested. I Labyrint skrur vi oss inn i et kraftfullt visuelt univers i samarbeid med billedkunstneren Sigvei Ringvold. Ringvolds arbeid handler om nedbrytning som forutsetning for ny tilblivelse: rester av verden, spor av levd liv, bestående av vesener av fluoriserende avtrykk av avfallsmatriser og materialer i oppløsning. Disse bringes inn i et mørkt rom hvor vi oppdager dem på nytt, i et annet lys.
I dette rommet beveger Anette Röde Hagnell seg - lenger og lenger inn i labyrinten. Via poetiske visualiseringer i sine nyskrevne tekster, går hun inn mørket. Vi dras med i en tankestrøm framført med ekspressiv vokal, omsluttet av lydbildene og musikken til Chris Erichsen og Snorre Sjønøst Henriksen.
Anette Röde Hagnell: Tekst, musikk, vokal, trekkspill
Chris Erichsen: Musikk, diverse instrumenter
Snorre Sjønøst Henriksen: Musikk og lydarbeid
Sigvei Ringvold: Rom, scenografi, kostyme
Yasin Gyltepe: Lysdesign og teknikk
Truls Hannemyr: Lyd
Tekstkonsulent: Kjersti Wold
Regikonsulent: Tor Arne Ursin
Coprodusert av Grenland Friteater
Støttet av Norsk KulturrådAlt vi gjør er forgjeves (eller ikke)
Alt vi gjør er forgjeves (eller ikke) er en
konsertforestilling som handler om mennesker i drift. Om flukt, ensomhet og
fragmentering i globaliseringens tidsalder. Det er et sjangeroverskridende,
musikalsk, visuelt, teatralt, filmatisk og lydmalende verk og første del av en
trilogi.
Det
startet som det vi kalte en «skisse til en konsert» på to visninger, kuratert
av Hanan Benammar, på laboratoriet og visningsstedet Vandaler forening på Lille
Tøyen i Oslo i april 2017, hvor publikum ble oppfordret til å bli igjen etterpå
og kommentere. Skissen ble spent opp over et stadig større lerret på flere
visninger det påfølgende året. Med prosjektstøtte fra Kulturrådet i ryggen
videreutviklet vi det gjennom våren 2019 og hadde premiere på Fyrhuset i Oslo i
mai, med to visninger. Dette følges opp i 2020 med en rekke visninger, på bl.a.
Vinterscenen i Porsgrunn, Vårscenefest i Tromsø, Teater Albatross i Tokalynga,
Sverige og Sotafabrikken på Vålerenga i Oslo.
Verket
blir til i et møte mellom kunstnere med ulik bakgrunn som består av:
Anette
Röde Hagnell: Musiker, komponist og skuespiller med bakgrunn i Institutet för Scenkonst. Hun jobber bl.a. med
«scenkonst som tonsatt bildkonst, snarare än som en serie händelser som visar
ett dramaturgiskt förlopp». Ansatt i Grenland Friteater siden 2001, hvor hun bl.a. er kunstnerisk leder for festivalen Vinterscenen.
Chris
Erichsen: Skribent, filmskaper, musiker og scenekunstner med bakgrunn fra bl.a. bandene The Aller Værste! og Ratataboo!. En kunstnerisk
vagant som er i stadig bevegelse mellom ulike sjangre og uttrykk.
Einar
Ottestad: Oppfinner, lys-og lydkunstner og musiker med bakgrunn i bandet
Sylvisphere. Utdannet og jobber som maritim serviceelektroniker.
Ali
Djabbary: Scenekunstner, dramatiker og billedkunstner, tilknyttet
Verdensteatret og Nordic Black Theatre. Aktuell med trilogien Ferdaminne, om
hans egen historie som flyktning og i Ways of seeing.
Agnar
Ribe: Lysdesigner og tekniker, tilknyttet
Black Box teater. Under hans styring blir lysbordet et musikk-instrument som
spiller med og blir en del av av verket.
Snorre Sjønøst Henriksen: musiker,
komponist og performancekunstner. Utdannet ved School of the Art Institute of
Chicago. Flerårig opphold i Berlin hvor han samarbeidet med bl.a. Vinge og
Müller. Kurator og medorganisator av festivalene Høstpunkt (Skien) og Seaside
Picnic (Langesund).
Det
innerste skjelettet i Alt vi gjør er
forgjeves (eller ikke) utgjøres av en sammenhengende rekke med låter som
isolert sett spriker i alle retninger, fra naivistisk pop-minimalisme til
massiv, apokalyptisk stream of consciousness. Fra pianobasert cabaretsang til
loop-og støybasert spoken word. Men summen av det hele har en innholdsmessig og
tematisk nerve som kommer til syne i en tekstlig, musikalsk, auditiv, visuell
og fysisk undersøkelse av begrepet isolasjon. I utvidet betydning, med
utgangspunkt i dette begrepets språklige opphav, det latinske insula og begrepet islandisation: en prosess knyttet til atskillelse fra og
fremmedgjøring overfor ens opphav, røtter og tilhørighet.
En viktig
visuell og lydmessig faktor er de mange low tech og DIY-objektene som Einar
Ottestad bruker som instrumenter, lyd-og lyskilder.
Filmene setter en tone, en stemning, utvider uttrykket og fungerer som en slags
stumfilmer med levende musikk. Ali Djabbary utgjør en slags x-faktor på
scenen, en Gjenganger: Flyktningen, vandringsmannen, seeren, dervisjen.
I
pakt med verkets tematikk og nomadiske identitet vil det være i kontinuerlig
utvikling. Dette manifesteres på stedene vi spiller på, som til enhver
tid vil utgjøre en del av verkets identitet, enten det er på arenaer som
defineres som spillesteder eller steder som, i pakt
med tematikken, preges av midlertidighet, som befinner seg i en overgangsfase
mellom to tilstander og som derigjennom vil definere rommet på nytt, hver
gang.
I
trilogiens øvrige deler vil «karawanen» bevege seg videre på flere nivåer. Fra flukten
og ensomheten, via konfrontasjonen og oppgjøret til håpet og utopien.
Alt vi gjør er forgjeves (eller ikke) er støttet av Norsk Kulturråd og Fond for utøvende kunstnere. Co-produsert av Grenland Friteater.
Alt vi gjør er forgjeves (eller ikke) er støttet av Norsk Kulturråd og Fond for utøvende kunstnere. Co-produsert av Grenland Friteater.
«Meditativt-aktivistisk»
Willy Walder, Norsk Shakespearetidsskrift.
«Pågående,
urolig og veldig effektfullt»
Ådne Evjen, Deichman musikk-blogg.
Les anmeldelsene her